Som fysioterapeut i AS3, bistår jeg daglig mennesker som ønsker å returnere til arbeidsrettet aktivitet. Gjennom arbeidet vi gjør, har vi de siste årene gjort oss noen erfaringer som vi ønsker å dele videre.
Belastningsplager kan ha fysisk, psykisk, så vel som sosialt opphav – men for ordens skyld skal jeg i dette innlegget konsentrere meg om det jeg kan best- nemlig det fysiske. Da alle mennesker er forskjellige og har individuelle behov, vil jeg her forholde meg til noen generelle prinsipper ut ifra hva vi kan forvente av menneskekroppen. Det viktigste tiltaket mot sykefravær i arbeidslivet, er forebygging. Målet er, i den grad det er mulig, å unngå at sykdom eller skade skjer. Videre ønsker vi å kunne gripe fatt i problemene så tidlige som mulig, før de blir for «store og omfattende». I AS3 Work&Care har vi mulighet til å invitere kandidatene våre på undervisninger som omhandler typiske helseutfordringer knyttet mot arbeid. Vi vet at økt kunnskap skaper trygghet for den enkelte, som igjen gir verktøy til hvordan en selv kan ta ansvar ovenfor egen helse.
Alle yrker er belastende, så forebyggende tiltak vil være aktuelt for alle arbeidstakere. Uansett om du daglig jobber foran en PC, stadig er i aktivitet som helsefagarbeider eller butikkmedarbeider – så utsettes du for belastning. Men det her også viktig å få frem at belastning er bra og viktig for oss mennesker. Vi bør ha som mål å forebygge de tyngste oppgavene, men vi ønsker ikke å fjerne all belastning. Når vi arbeider forebyggende er målet at du skal være sterkere enn hva oppgaven krever av deg. For eksempel hvis du jobber i butikk og daglig flytter varer på inntil 15 kg, vil du ha godt utbytte av å være sterk nok til å klare å løfte 20 kg, eller 30 kg. Da blir arbeidet lettere, hvilket betyr du belastes mindre.
Ved mye arbeid foran PC, vil nok særlig skuldre og nakke være typiske områder som belastningsplager kan oppstå. Her vil økt styrke i muskulatur kunne hjelpe til å håndtere statisk arbeid bedre. Videre vil aktiviteter som gir rom for bevegelse etter arbeidstid, bidra til å skape balanse i hvordan vi bruker kroppen totalt sett i løpet av døgnet.
Når vi havner utenfor arbeidslivet, vil kroppen naturlig belastes på andre måter enn vi er vant med. Muskler vi vanligvis bruker på jobb, blir ofte ikke aktivert i like stor grad. Det som er fint med muskler, er at vi kan lære de relativt mye på kort tid. Men vi må også huske at muskler er late. Muskler gjør kun det vi ber de om. En brukket arm som over flere uker har vært gipset, vil være en god del tynnere når gipsen fjernes. Dette nettopp fordi vi ikke har brukt musklene. Derfor er det viktig at når en, av ulike årsaker, har vært borte fra arbeid over tid – husker at kroppen trenger litt trening og tid for å komme tilbake i «jobbform».
Når en skal forebygge belastningsplager kan det være lurt å ta hensyn til to hovedgrupper:
1. Hvilke området er du mest utsatt. «Hva har du i bagasjen?.» Her inngår de plagene som angår deg, men ikke dine kollegaer. Det kan være at du stadig er plaget med en skulder, eller kanskje du tidligere er ryggoperert og må ta hensyn til dette med hjelp av ulike øvelser eller hjelpemidler.
2. Hva er typisk for arbeidet du gjør og arbeidsplassen din? Sitter du mye foran PC eller i bil? Kanskje du arbeider på lager hvor arbeidet innehar flere løft i løpet av dagen? Her kan ofte arbeidsgiver bidra til hvilke tiltak en felles kan ta tak i på arbeidsplassen.
Husk...
... at du i stor grad kan vurdere, ut ifra din hverdag både på jobb og privat, hvilke belastninger du utsettes for. En god huskeregel, er å ha som mål å være sterkere enn hva oppgaven krever av deg – for da belastes du mindre.