-av Kristin Weholt, seniorrådgiver hos AS3
Det er sjelden tilstrekkelig at virksomheten har et ønske om å styrke medarbeidernes trivsel. Skal innsatsen virkelig gjøre en forskjell, krever det en reell trivselsstrategi.
I løpet av de siste årene har stress og psykososiale problemer på arbeidsplassen blitt en stor utfordring i det norske arbeidsmarkedet. Problemet er særlig ille for den enkelte medarbeider som er rammet av stress eller mistrivsel, men det kan også avleses på virksomhetens bunnlinje.
Norge har Europas høyeste sykefravær, og dette koster det norske samfunnet 37 milliarder kroner. De to største årsakene til sykefraværet er muskel- og skjelettplager og psykiske plager. I STAMIs Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 kan vi lese at 25% av alle tilfellene med psykiske plager blant yrkesaktive skyldes psykososiale og organisatoriske forhold ved arbeidsplassen. Tallene forteller med all mulig tydelighet derfor at det er viktig å arbeide med medarbeidernes trivsel. Men det krever en målrettet innsats.
Slik virksomheter lager en strategi for hvordan eksempelvis omsetningen skal dobles innen et gitt antall år, kan de også arbeide konkret og operasjonelt med trivsel. STAMI-forskning viser at for hver krone virksomheter investerer i arbeidsmiljø får man 2,2 kroner tilbake.
Her skal vi se nærmere på hvordan en trivselsstrategi blir til.
Visjon for trivselen
En trivselsstrategi bør inneholde en visjon som rommer den overordnede målsetningen. Dette kan for eksempel være:
«Vi ønsker en virksomhet hvor alle har fokus på trivsel, og hvor alle vet hvordan de skal jobbe med å sikre god trivsel på arbeidsplassen, samt forebygge og håndtere stress.»
Selve trivselspolicyen blir som regel utviklet av HR i samarbeid med AMU og/eller verneombud. Men det er avgjørende at virksomhetens øverste ledelse er med på å formulere visjonen og ta eierskap til den. På denne måten blir det tydelig for hele organisasjonen at trivselsstrategien må tas på alvor.
Det visjonære må konkretiseres
Videre er det avgjørende at visjonen settes ut i livet. Det vil si at den blir konkretisert med faktiske handlingsplaner. Dette kan for eksempel skje ved at AMU får i oppgave å utarbeide et trivselshjul med aktiviteter gjennom året som skal styrke trivselen og forebygge risiko for stress.
Avdelingsledere spiller en nøkkelrolle i det daglige trivselsarbeidet, men kan trenge trening for å bli bevisst og kompetent på dette ansvaret. Deretter kan oppgaver fordeles utover i organisasjonen, slik at det blir klar hvem som har ansvar for å gjøre hva.
Alle delelementer av strategien skal plasseres rundt i organisasjonen. Det er ikke toppledelsens ansvar å utøve det daglige trivselsarbeidet, men det er toppledelsens ansvar at ansvaret blir fordelt.
Lykke til med trivselsstrategien deres!
Kontakt Tone her
for mer informasjon