Har du noen gang reflektert over din vei inn i ledelse? Hva gjorde at du ble leder, og hva gjør at du fortsatt er leder i dag?
For mange er det å bli forfremmet til en lederrolle beviset på at man har gjort en god jobb, og nådd neste nivå på karrierestigen. Ofte takker man ja når muligheten om å bli leder byr seg, uten helt å tenke igjennom hva det egentlig innebærer…
Det å bli leder er nemlig så mye mer enn bare en belønning og en bekreftelse på at noen synes du er flink. Med lederrollen kommer mer enn en ny tittel og status, det kommer også et ansvar for andre menneskers utvikling og organisasjonens resultater.
På mange måter kan man si at når du takker ja til å bli leder, så inngår du en psykologisk kontrakt ovenfor organisasjonen og dens medarbeidere til å utføre lederrollen på en ansvarlig måte.
Hva som er å utøve lederrollen på en ansvarlig måte kan sikkert defineres på mange ulike måter, men slik jeg ser det, så er ansvarlige ledere de som kombinerer makt og tillitt på en god måte, og som skaper merverdi for individer og organisasjonen. Det er det stikk motsatte av ledere som ofte kjennetegnes som destruktive ledere, altså de som undergraver organisasjonens mål, svekker motivasjon og som skaper uhelse rundt seg. Ansvarlige ledere skiller seg også markant fra de lederne som besitter en lederrolle uten å gjøre noen forskjell.
Mange ledere tenker nok at det er en selvfølge å utøve ansvarlig lederskap, men om de faktisk utøver ansvarlig ledelse er noe annet. AS3 sin internasjonale samarbeidspartner; Lee Hecht Harrisson, har gjennomført en global undersøkelse for å kartlegge om ansvarlig ledelse er et viktig suksesskriteria for å lykkes som organisasjon, og om medarbeidere opplever at de faktisk har ansvarlige ledere. Undersøkelsen avslørte et stort gap, dette ble kalt The Leadership Accountability Gap.
The Leadership Accountability Gap.
Dette gapet bekrefter det mange av oss allerede vet og personlig har kjent på – det finnes ledere som har en jobb å gjøre! Den jobben innebærer mer enn bare å utføre de typisk alminnelige oppgavene som handler om rapporteringer og administrative lederoppgaver. De må steppe opp og tre inn i en ny karakter som leder.
Jeg har selv hatt en dårlig leder, og jeg er ganske sikker på at om du tenker tilbake på alle lederne du har hatt gjennom din yrkeskarriere, så har også du hatt en. Tenk på hvordan denne lederen fikk deg til å føle. Var du på ditt beste under denne lederen? Ville du legge deg i selen og levere det lille ekstra? Sannsynligvis ikke..
I min jobb som konsulent møter jeg mange ulike ledere, og det er lett å oppdage hvem som er ansvarlige, og som har tatt et aktivt valg om å være leder. Det som kjennetegner disse er ofte at:
- De vet hva de ønsker å oppnå med sin lederrolle, og har en kongstanke om hva de vil skape sammen med sine medarbeidere
- De kjenner seg forpliktet til å finne ut av hva organisasjonen forventer av dem – både oppover og nedover i hierarkiet. De anstrenger seg for å oppfylle dette, samtidig som de skaper trygghet og setter retning for sine medarbeidere gjennom tydelige forventningsavklaringer.
- De håndterer krevende situasjoner gjennom å stå stødig når det blåser som verst. De tar tak i utfordringer på et tidlig stadie, og utfordrer seg selv til å også gjøre det de synes er ubehagelig og krevende med lederrollen.
- De spiller på fellesskapet, og forstår at verken en selv, eller avdelingen man leder lykkes alene i en organisasjon
Selv om man på et tidspunkt takket ja til lederrollen betyr ikke det at man har inngått en livslang kontrakt om å forbli leder til evig tid. Innimellom opplever man at forutsetningene for at man en gang takket ja til lederrollen har endret seg. Det kan være at organisasjonen har valgt å gå i en ny retning, eller at forventningene til deg som leder er blitt annerledes. Når man opplever at noe skurrer i rollen som leder, vil det være lurt å tenke igjennom om det riktig å fortsette i lederrollen med de nye forutsetningene. For om man ikke kan stå inne for den nye retningen eller forventningene, hvordan skal man da kunne være en ansvarlig leder for sine medarbeidere?
Jeg har stor respekt for de lederne som aktivt har takket ja til å være leder, og som tar dette aktive valget flere ganger i samme lederrolle. Enda større respekt har jeg for dem som har vært ledere, og som på et tidspunkt på nytt har stilt seg spørsmålet; Vil jeg være leder i dag, og påta meg det fulle ansvaret rollen kommer med, og hvor de svarer nei – jeg vil gjøre noe annet…
Når tok du sist et aktivt valg om å bli leder, eller bli værende i din lederrolle?