"Transition coaching er en livslang prosess." Slik beskriver Sonja Lillebæk, jobbrådgiver og Transition coach, sin opplevelse etter å ha gjennomført AS3s EMCC-godkjente utdannelse Transition Coach. Ordene har vi hørt før, men kan det være riktig at det er så vanskelig å bli en dyktig coach at det er en livslang prosess?
Den erfarne jobbrådgiveren Sonja med sine 15 år i AS3 Employment mener det. Med sin lange erfaring vet hun hva hun snakker om. "Jeg har aldri vært ansatt et sted hvor jeg har lært så mye som i AS3 – ikke minst i forbindelse med TC-utdannelsen" forteller hun. Vi skal i dette blogginnlegget se litt nærmere på denne coachingmetoden via en uformell prat med Sonja.
Vi snakker mye om transisjoner i AS3, om overgangene fra jobbidentitet til ledighetsidentitet og til jobbsøkeridentitet. Vi har alle opplevd å være i en transisjon, en endring av noe slag. Denne vanskelige overgangsperioden, enten det dreier seg om et samlivsbrudd, tap av arbeid eller noe så banalt som nye CRM-systemer på jobb, preger oss. Siden disse transisjonene preger oss så mye, spesielt når man går fra å jobbe til å være arbeidsledig, er dette ekstra viktig for oss. Det er dette mye av jobben til en jobbrådgiver handler om, å guide og hjelpe kandidater igjennom denne vanskelige transisjonen til en ny jobb. Her kommer transition coaching godt med.
På spørsmål om hvorvidt TC-utdannelsen har endret Sonjas tankesett i forhold til måten å gi råd til sykmeldte og ledige på høres hun overbevist ut:
"Ja, definitivt! Før hadde jeg ikke verktøyene til å stille de rette spørsmålene, og jeg turte heller ikke stille de vanskelige spørsmålene. Nå opplever jeg at jeg kommer raskere til poenget, nemlig den følelsesmessige motstanden som ofte forhindrer kandidaten i å handle hensiktsmessig. Selve følelsen kan jeg ikke endre på, og det skal jeg heller ikke, men jeg kan bevisstgjøre kandidaten om den, få hen til å akseptere den så den ikke lenger forstyrrer i forhold til handling."
Transisjoner som ramme
Følte du at du manglet noe før du tok utdannelsen?
"Nei, for transisjonsmodellen i vårt konsept er veldig god, og den har jeg alltid brukt og bruker stadig. For eksempel når jeg underviser på Academy-modulet 'Kultur og formidling' forteller jeg våre nye rådgivere at de skal være oppmerksomme på hvor kandidaten er i forhold til transisjonsmodellen. Modellen gir et helhetsbilde av hvor kandidaten er i sin prosess, og hvorfor kandidaten reagerer som hen gjør" sier hun og fortsetter: "Det at TC-foundation (Nivå 1 i TC-utdannelsen, red.) nå er blitt en obligatorisk del av sertifiseringen av nyansatte er et kjempepluss, for det betyr at de kommer mer i dybden av transisjonsbegrepet som er selve forståelsesrammen for transition coaching."
Transisjonsprosessen består av tre faser: Opphør, Omstilling og Oppstart. Fasene refererer til de ulike mentale tilstandene som personen befinner seg i under en endringsprosess. De ulike tilstandene avløser hverandre etter hvert som vi er klare til å bevege oss videre mentalt.(red.)
Metakommunikasjon og egen banehalvdel
Men hva er det man lærer gjennom utdannelsen?
"Utover selvinnsikt og grunnleggende viten om psykologien hos mennesker i forandring er det for eksempel noe om spørreteknikker, om kommunikasjonens delaspekter, og måter å forholde seg til hverandre på" sier hun og utdyper: "Ofte dreier det seg om å skape et annet perspektiv på situasjonen hvis kandidaten for eksempel har kjørt seg fast i et bestemt tankemønster. Her kan man ved hjelp av åpne spørsmål som "hva kan du gjøre annerledes?" eller ved å metakommunisere om hva som skjer under samtalen ved å si "jeg ser at du er opprørt nå. Hva skyldes det?" forstyrre eller avvæpne kandidatens tankegang og på den måten skape merforståelse hos kandidaten. Noen ganger skal det faktisk ikke så mye til."
Kunsten er ved hjelp av disse teknikkene å styre samtalens forløp uten at disse blir styrende for samtalens innhold og utfall. Det er kandidaten selv som skal komme med refleksjonen og som skal endre noe.
"Her er pausene veldig viktige," sier hun og innrømmer samtidig at det var noe av det hun i begynnelsen slet mest med: Å bli på egen banehalvdel og ikke tvinge samtalen videre.
Noen ganger vil man bare ha råd
Sonja kan bekrefte at coachingteknikkene også kan brukes i en vanlig samtale: "Ja, selvfølgelig, men man skal være forsiktig, for selv om det kan være vanskelig å legge av seg noen gode teknikker man vet virker, så kan situasjonen noen ganger godt være den at man ikke ønsker å coaches, men bare vil ha et godt råd," sier hun.
"Det handler hele tiden om måten man spør på. Man kan godt bruke de samme teknikkene, man skal bare formulere seg annerledes i en coachingsession, fordi man der har en tydelig kontrakt for samtalen, klare retningslinjer om du vil. Disse er fraværende i en vanlig samtale hvor man ofte vil finne seg i et grenseområde mellom coaching og rådgivning. Her er det ingen kontrakt; du formulerer bare hva du gjør om du blir nysgjerrig på problemstillinger og ber om lov til å stille spørsmål. Det er viktig at du formulerer hva du gjør, for den du snakker med vil merke det og undre seg når du endrer din måte å oppføre deg på i samtalen."
Selvinnsikt, selvavgrensning og selvkontroll
Helt på slutten av samtalen vil jeg gjerne vite hva som kreves for å bli en god coach, og om alle kan bli det?
"Når du har gjennomført utdannelsen skal du ut og få deg mer erfaring. Og du skal jobbe med deg selv. Selvinnsikt, selvavgrensning og selvkontroll er spesielt det du skal jobbe med som coach for å kunne fremstå nøytral og uten verdiladning og for mye kroppsspråk i samtalen," sier hun. "Om alle kan bli en god coach vet jeg ikke, men alle kan i alle fall lære noe av det" fastslår hun og smiler.