-av Kristin Weholt, Karriereveileder hos AS3
Trivsel er en tilstand som kan endre seg på kort tid, av og til på få uker. Skal virksomheter jobbe effektivt med trivsel og forebygge sykefravær, trengs det et langt skarpere bilde av nåsituasjonen enn det den årlige medarbeiderundersøkelsen kan gi.
Det er fortsatt slik at de fleste virksomheter gjennomfører medarbeiderundersøkelser årlig eller annethvert år. I tiden mellom hver måling forlater medarbeidere virksomheten, og nye kommer inn. Kanskje er de ledere, med ekstra betydning for trivselen. Virksomheten omorganiseres, markedet svinger, nye kompetansekrav innføres og strategier skrives om. Arbeidsplassen endrer seg i et stadig raskere tempo. I en virksomhet, stor eller liten, er det mange faktorer som kan spille inn på medarbeidernes trivsel i løpet av ett enkelt år.
Hvordan kan vi sikre at vi til enhver tid har et representativt bilde av trivselen under slike vilkår? Og dersom trivselstiltak iverksettes, hvordan kan ledelsen vite at disse har ønsket effekt når de først måles 12 eller 24 måneder senere?
Økonomisk lønnsomme trivselstiltak
Trivselsarbeid kan ikke reduseres til en årlig forpliktelse HR og ledere enkelt og greit huker av på gjøremålslisten hver gang medarbeiderundersøkelsen er gjennomført. Det krever kontinuerlig fokus hos både ledere og medarbeidere. I henhold til arbeidsmiljøloven er virksomheter forpliktet til å sikre et godt arbeidsmiljø. Men trivsel handler ikke bare om at man skal ha det hyggelig på jobb, og slik redusere de menneskelige omkostningene ved mistrivsel. Høy grad av trivsel eller mistrivsel får også direkte utslag på bunnlinjen. Det er lønnsomt å drive med trivselsarbeid. Faktisk viser funn fra et europeisk forskningsarbeid at for hver krone investert i arbeidsmiljø får man 2,2 kroner tilbake. Trivselsarbeid må være en integrert del av lederansvaret. Alle ledere burde snakke om trivselsledelse og trivselsstrategi i samme åndedrag som prestasjonsledelse og forretningsstrategi.
Pulsmålinger anbefales
I artikkelen Organizational health: A fast track to performance improvement presenterer McKinsey resultater fra et forskningsarbeid som har pågått de siste ti årene, hvor 1500 selskaper i 100 land har deltatt. Resultatene er entydige.
- Dedikert trivselsarbeid ga forbedringer i 80% av selskapene.
- Forbedringene ble synlig i løpet av 6-12 måneder.
- Konsekvensene av økt trivsel viste seg i et markant utslag i selskapenes fortjeneste.
Fremfor å gjennomføre årlige medarbeiderundersøkelser anbefaler McKinsey hyppige pulsmålinger:
"The days of conducting a survey and then waiting 12 months to remeasure are gone. This “on the pulse” measuring strategy, which requires fast feedback loops, pinpoints where course corrections are needed."
Skal trivselsmålinger ha en verdi, må de altså gjennomføres hyppig, være korte for å unngå «måletretthet», og resultatene må komme raskt. Videre må resultatene brukes som et samtaleverktøy, snarere enn et sannhetsbevis på virksomhetens tilstand.
Alle har ansvar for trivselen
Det blir tydelig gjennom disse samtalene at trivsel er et felles anliggende. Både ledere og medarbeidere må ta sin del av ansvaret. Trivselsmålingen kan gi en pekepinn på hva både den enkelte, avdelingen og organisasjonen kan gjøre for å fremme trivsel og redusere risiko for stress og mistrivsel. Ved riktig bruk av pulsmålinger blir mistrivsel gjort snakkbar både på individ- og gruppenivå, tiltak kan iverksettes straks, og effekten kan måles raskt.
Vitenskapelig fundament nødvendig
Høsten 2014 brukte Ukeavisen Ledelse fire sider på temaet medarbeiderundersøkelser. Siden den gang har det forhåpentligvis skjedd en hel del utvikling på feltet, men artikkelen er verd å lese likevel.
Her forteller forskerne Thomas Hoff og Jan Anders Lone om noen av fallgruvene ved å bruke medarbeiderundersøkelser. Det mest oppsiktsvekkende i forskningen deres er den store forekomsten av undersøkelser på det norske markedet som ikke har et vitenskapelig fundament. Enten din virksomhet velger den store, tradisjonelle medarbeiderundersøkelsen eller korte pulsmålinger, bør du uansett sørge for at målingen er utviklet på vitenskapelig grunnlag.
Hva vet du om trivselen i din virksomhet?
AS3 har utviklet en vitenskapelig basert trivselsundersøkelse i pulsformat. Undersøkelsen måler både trivsel og risiko for negativt stress. Den har 15 spørsmål og gjennomføres i virksomheten hver 6. til 8. uke, enten på organisasjonsnivå eller avdelingsnivå. Den enkelte medarbeider får testresultatet sitt umiddelbart, med forslag til hvordan man selv kan styrke trivsel og redusere risiko for stress. Virksomheten eller avdelingen som helhet får en rapport etter tre dager som så diskuteres på avdelingsnivå.
Kilder:
Les McKinseys artikkel her: Organizational health: A fast track to performance improvement
Les Ukeavisen Ledelses artikkel om medarbeiderundersøkelse her
Kontakt Tone her
for mer informasjon om trivselsmåling og seminar