"Ka NÅ?"En suksesshistorie om overførbar kompetanse- Å våge som Pippi!

Navn: Elin Westerlund

Alder: 54

Faglig kompetanse: Autorisert tannhelse-sekretær med 25 års erfaring som tannlegeassistent.

Bakgrunn for veiledning hos AS3: Elin fikk tilbud om karriereveiledning hos AS3, etter at hun over tid har opplevd utfordringer med å finne en jobb og en arbeidsmengde som er forenlig med hennes helsesituasjon.

Resultat: Ny jobb som klinikkassistent (dyreklinikk)! 

Gjennom prosessen hos AS3, har fokuset vært å utforske Elins muligheter med hensyn til hennes faglige og personlige kompetanse, interesser og motivasjon – sett i sammenheng med hennes helsemessige behov for å oppleve mestring og trivsel i arbeid. 

Hvilke forventninger hadde du før første møte med AS3?

Jeg visste ikke hva AS3 var, jeg visste det var et tilbud gjennom Nav for å hjelpe meg å finne noe. Det ble en ny start etter å ha gått 5 måneder i ei boble og egentlig lure på «er det noen som vil ha meg?» Jeg håpet at jeg skulle få et endelig svar, men hva jeg hadde lyst til, det visste jeg ikke. Jeg så ikke helt for meg hva jeg skulle klare, men å jobbe mye med PC, det visste jeg at armene ikke ville klare. Jeg har minst 10 år igjen i arbeidslivet, så det må være noe jeg kan brukes til!

Hvordan opplevde du utforskningen av dine muligheter i samarbeid med veileder?

Vi utforsket kompetansen og interessene mine, både hva jeg kan og vil. Jeg reflekterte og sorterte mye med veileder: Hvorfor det og hvorfor ikke det. Jeg er veldig glad i dyr, og vi utforsket hvilke muligheter som finnes. Veterinær kom opp som et spennende yrke, men en så lang utdanning var ikke aktuelt for meg, da hadde jeg jo nærmet meg pensjonistalder før jeg var i mål. Et alternativ var dyrepleier, og vi fikk et møte med Karmsund dyrehospital.

Vi fikk omvisning på klinikken, og da jeg så alt utstyret og alt der, tenkte jeg at «Åh, her var det mye kjent!» jeg ante ikke at det var så mye tannhelse, også på dyreklinikker! Jeg undersøkte ulike utdanninger og kurs innen dyrepleie, og fant blant annet et ettårig kurs på fagskolenivå. 

Jeg drøftet dette med arbeidsgiveren, men han vurderte at jeg hadde så mye overførbar kompetanse, at det trengte jeg ikke. Jeg kunne heller få opplæring på arbeidsplassen. Jeg har erfart at jeg kunne lære veterinærene et og annet også! Det positive med meg er at en arbeidsgiver slipper å tenke på at jeg kanskje skal ut i permisjon. Ungene er flyttet hjemmefra, og hunden kan jeg jo nå ta med meg på jobb! 

Hva er det viktigste du har fått ut av denne prosessen? 

Jeg har jo savnet å være tannlegeassistent, helt siden jeg mistet den jobben for 10 år siden. Den gangen mistet jeg drømmejobben min, og jeg visste jeg ikke kunne komme tilbake dit. 

Jeg hadde et håp om at det skulle bli jobbmuligheter i andre enden av arbeidsutprøvingen på 4 uker, men det var ingen utlyst stilling. Jeg fikk gode tilbakemeldinger fra start, og har nå fått en 50% stilling på ett år i første omgang. 

Det kjennes riktig for meg nå, og dette året vil gjøre meg enda tryggere på valget, og min egen kapasitet. Og så får jeg jo i pose og sekk; jeg får både drive med yrket mitt, og være nær dyr, som jeg liker veldig godt. Jeg har også mye erfaring med å hjelpe og trygge pasienter på tannlegekontoret som sliter med tannlegeskrekk, og det er overførbart til å møte mennesker som er bekymret for dyrene sine. Det handler om å være medmenneskelig, trygg og til stede. 

Hva tenker du er det viktigste du selv, veileder og arbeidsgiver har bidratt med? 

Jeg er så voksen og trygg at jeg tør å spørre. Jeg er ærlig og åpen om hva jeg kan og ikke, spør, graver og er interessert. Jeg viser at jeg er engasjert og vil gjerne være med på alt. 

Anne (veileder) har støttet meg hele veien, og arbeidsgiver har sett at jeg har vært interessert i å lære. Jeg har også fått gode kolleger som har vært flinke til å lære meg det jeg ikke kan. 

Hva er ditt viktigste råd til andre, som kanskje kan kjenne seg igjen i din situasjon? 

Det må være å tenke som Pippi det!

Ha fokus på det du kan og det du kan lære, ikke på det du ikke kan. Gå ut av komfortsonen og grip mulighetene. Det har jeg lært mye om gjennom denne, og tidligere prosesser: hva jeg kan! 

Elin er allerede godt i gang med sitt nye arbeid på dyreklinikken, og stortrives!